En krevende og annerledes vår er historie, det er på tide å løfte blikket og se fremover. Men litt refleksjon er kanskje på sin plass. De siste månedene har vi lært mye om hvordan vi som samfunn evner å stå i krisene. Endrings-viljen i Norsk industri har vist seg å være formidabel. Retrospektivt kan vi kanskje si «hvorfor» har vi ikke utnyttet teknologien på en slik måte før?
En organisasjon utvikler seg som regel lineært, det er småskrittforbedringer i det lange løp som føles trygt og kjent, derfor fortsetter vi gjerne med det.
De siste månedene har vi blitt tvunget til å endre oss kjapt, vi kunne ikke møtes. TEAMS eller andre kommunikasjonskanaler ble plutselig vår eneste mulighet. For mange i MainTech betød det at vi ikke kunne møte alle de spennende kundene ansikt til ansikt.
Men om vi ser fremover, hva er vårt bidrag?
Mange sliter med å opprettholde lønnsom drift og behovet for omstilling er stort. Staten har lettet på tilskuddsordninger, gjort det lettere å få hjelp til de innovative prosjektene. Samspillet mellom De store Industrilokomotivene, leverandører og kompetansemiljøer er mer viktig enn noensinne.
I 20 år har vi vært med på innsiden av mange store og mange små bedrifter i hele bredden av Norsk Industri. Hva med viljen til omstilling? Vi møter ofte på utfordringen med at gapet mellom den eksponentielle teknologiutviklingen og evnen i en organisasjon til å ta et større teknologisk løft er vanskelig å få til. Vi tror denne krisen ikke gir noe annet valg enn å investere i økt kompetanse og raskere forbedringstakt.
God Sommer til alle!