Lukk

Høstjakta

Ja, det er den tiden på året igjen. Lufta er kjøligere, gresset er fuktigere, og sola kommer seinere. Trærne vinker farvel til sommeren med sine gylne hansker. Det er høst!

Forberedelser

Før man drar ut på jakt skal man sjekke kartet. Grei øvelse for å få en plan over terrenget man skal jakte i. Både med tanke på å holde seg innenfor grensene, men også for å kunne finne fram. Bratte skrenter, ei hemmelig liten moltemyr og et og annet tjern er greit å ha oversikt over.

Høst = jakt

Høstjakta kan være så mangt. For en ingeniør med nese for korrosjon, er høst ensbetydende med stripping. Altså stripping av isolasjon. På rør. Og gleden er stor dersom man skyter blink – finner akkurat det riktige stedet på røret eller tanken, fjerner akkurat nok isolasjon slik at korrosjonen blir fanget. Ikke noe «catch and release» her i gården. Neida, da går vi grundig til verks!

Finner fram kniven, og til å begynne med, forsiktig skraping for så å hogge i. Det er om å gjøre og komme til bunns i rusta! Det er ikke slik at en ønsker å skade unødig, men det er viktig å kartlegge omfanget. Kanskje må en gi røret et nådeskudd med røntgen? En jeger vil alltid skryte av hvor stort bytte han har skutt, og en ingeniør med rust på hjernen og forkjærlighet for tall, vil alltid dokumentere omfanget av korrosjonen vedkommende har nedlagt. Fram med EX-kamera – ikke noe selfies sammen med kronhjorten her nei, her er det viktig med andre bilder. Bilder av k o r r o s j o n e n. I tillegg tar man fram en av de 8 pennene man har i den oransje one-piecen, ingeniøren må jo notere!

Og notat skal det bli, og man lager skisser, måler dybde og omkrets. Det man har funnet, skal andre også kunne forstå. En annen viktig øvelse er språket. Språket skal være udiskutabelt, uten tvil, meningen skal komme fram uten at man trenger å gjette seg fram til den. Og for en ingeniør, med rust på hjernen, forkjærlighet for tall og også en hang etter litteratur kan det by på utfordringer.  

Det man har lyst til å skrive er:

Korrosjonen begynte i det små på det omfangsrike beistet av et rør, røret som krøp mot høyre. Og fortsatt deretter sin ferd, uforstyrret og selvsikkert og etterlot seg et rødt belte. Røret vil aldri kunne bli det samme igjen.

Det man skal skrive er:

Korrosjon nedstrøms BND3, 10cm oppstrøms WEL2 , kl6. Dybde 4mm, diameter 18mm.

Enkelt og greit, kort og konsist. Riktig! Den fantasifulle ingeniøren må trøste seg med å heller skrive noen saftige og underholdene gloser på statusen sin på Facebook etter endt skift. «Endelig – i dag ble det kun en runde med dessert! Kryss i taket»

 

Bekledning

For å kunne liste seg rundt i skogen må en iføre seg skogens drakt fra topp til bunn – nesten. Grønt er skjønt, og det bærer habitten preg av. Grønn jakke, grønn bukse, grønne hansker, grønn sekk, grønn termos og en liten grønn, lydløs banan er det man trenger. Alt for at det man jakter på skal tro at det kun er et levende tre som kommer listende. Kanskje en rød og sort hatt er lurt å iføre seg også, i kamuflasjemønster, slik at man unngår et vådeskudd.

Vådeskudd er noe en korrosjonsingeniør unngår. For alle må være synlig, og det til gangs. Her skal alle kunne se, at der kommer det èn stykk person. Iført en nesten selvlysende oransje one-piece går man rundt, med hjelm, øreklokker og hansker. Og sko - med vernetupp. Vernetupp som en drømmer om at en hadde på et dansegulv en sen fredagskveld. Sikkerhet er viktig og nødvendig – og det er en trygghet i å vite at det er i fokus i alle operasjoner man tar. Selv om jakten foregår på Stålholmen og ikke i skogens dyp.


Partering av byttet

40 døgngrader er et mantra innenfor jakt. For at kjøttet skal bli mørt skal byttet henge 40 døgngrader. Altså, har man en temperatur på 20 grader skal kjøttet henge i 2 døgn. Men man skal ikke haste. Bedre resultat jo lengre kjøttet kan henge. Og kjøleskap med jevn temperatur er bedre enn garasjen.

Partering gjøres også etter fangsten fra ingeniøren. Deler opp og analyserer hver minste bit. Størrelser er viktig. Omfang likeså. Og sist men ikke minst grenser. Hva er minste tillatte veggtykkelse? Har vi noe å gå på? Må ting byttes ut? Holder det å male? Når må det inspiseres igjen? Mange ting må tenkes igjennom og gjøres noe med. Igjen må ingeniøren være nøye og presis. Rapporter det du ser, ikke det du tror!


Etterarbeid

Etterpå kan man sette seg ned og tenke; stemte kart og terreng?

Og det gjør det innimellom. Fjellet stod der det skulle, skrenten slutta ved det lille vannet. Og den hemmelige multemyra var der den skulle være.

Mens det store røret med den hissige korrosjonen så akkurat slik ut som det gjorde på tegningen, og neste gang, ved neste inspeksjon skal vi atter en gang finne det fram igjen. For til neste høst er det re-inspeksjon av gamle funn og kartlegging av ny og kanskje mer heftig korrosjon, opp en bakke og rundt en sving.


Nyt høstjakta!